Om laptop på Ten Sing NorwayDet var en kjølig ettermiddag høsten 2004 at jeg fikk mitt første, og foreløpig eneste, barn. Lappy kom inn i familien Musæus. Jeg husker jeg satt på rommet mitt og strøk Lappy kjærlig over tastaturet, mens jeg lette meg frem på startmenyen og alle slags filer og programmer jeg kunne finne. Etter hvert som mulighetene viste seg, og personlige innstillinger ble oppdaget, representerte Lappy til slutt den jeg er, og alt jeg står for.
Tekst: Karen Musæus
Hewlett Packard Pavilion zt3000, talk to me!
|
Det var en kjølig ettermiddag høsten 2004 at jeg fikk mitt første, og foreløpig eneste, barn. Lappy kom inn i familien Musæus. Jeg husker jeg satt på rommet mitt og strøk Lappy kjærlig over tastaturet, mens jeg lette meg frem på startmenyen og alle slags filer og programmer jeg kunne finne. Etter hvert som mulighetene viste seg, og personlige innstillinger ble oppdaget, representerte Lappy til slutt den jeg er, og alt jeg står for.
Lappys oppgaver har vært så mange gjennom tidene. Han er fylt til randen av all min yndlingsmusikk, tusenvis av bilder, tekster/planer/lister/oversikter til skolerevyen, artikler til menighetsbladet, program for U-sving/div. SVURR-arrangementer, særemne, prøvenotater, andakter og brev. Siden Ten Sing Norway kom i gang har det sneket seg inn et par sider forelesningsnotater, en liturgisk andakt og bittelitt eksegese, men det er nok allikevel Edderkoppkabal som er det mest travle programmet om dagen. Det høres ut som en solskinnshistorie, men bare vent. Vi har nemlig en fasade vi også, som alle andre familier, Lappy og jeg.
Det er på Ten Sing Norway ting har forandret seg... Lappy er ikke slik han var, og han responderer ikke på samme måte som før. Jeg har prøvd å være forsiktig, men jeg tror jeg har krevd for mye av ungen min. Det var aldri det som var meningen! Jeg har prøvd å kjøre antivirus 3 netter på rad siden det var to uker siden sist, men han henger seg opp etter bare 12 256 filer! Jeg prøvde å gå inn på to av musikkprogrammene jeg leker meg med, men Lappy sa bare: ”Karen, Windows Utforsker har bestemt seg for å lukke”. Makan! Jeg prøvde å spille litt Joni på iTunes for at vi begge skulle stresse ned, men så begynte han å hakke og lage boblelignende lyder i musikken! Å nei… Ikke lydkortet, Lappy… Vær så snill, ikke lydkortet… Etter en mer eller mindre ok samtale og litt tørking av skjermen fikk jeg lov til å se en dvd uten problemer, men alle vanskelighetene kom snart tilbake.
Jeg har ikke visst hva jeg skal ta meg til, og jeg vet det fortsatt ikke. Jeg har prøvd å rådføre meg med mine venner på TSN, men rådene jeg får går ut på sletting og formatering. FORMATERING! Ja, la oss bare SLETTE hele Lappy og alt han er! Alle minner, alle meninger, alle gleder vi har delt! Alt det SLETTET?! Hvilken mor vil lobotomere sitt eneste barn?! Jeg vil ikke klare å ta deler av Lappys personlighet og legge det på en cd, for så å gi han det tilbake uten at han har sin gamle helhet!
Vel… Jeg tenker og tenker, og prøver å komme frem til en pedagogisk måte å rive han ned og bygge han opp igjen på. Det må nok komme litt etter litt. Må samle styrke. Det er da enda godt jeg er kristen og kan be om litt hjelp. Dessuten lar jo Lappy meg skrive dette nå, uten at jeg kan si noe om hvorvidt det er hyggelig eller ikke, så vi får bare se hva tiden bringer. God Bless and good night, fra Familien Musæus.
|
|