Ynglingen
|
Misjonshuset i Torggata tjente fra 1878 som et velegnet lokale for Ynglingeforeningen og konfirmantforeningen. Dessuten var det også andre kristne møter og bibeltimer der.
Etter en del år begynte det å bli behov for mer husrom til slik virksomhet. Indremisjonen utvidet sitt arbeid, og våre to foreninger ønsket også mer plass. Denne situasjonen gjorde at det på et møte i Ynglingeforeningen i 1897 ble satt fram forslag om å opprette et byggefond for å samle midler til et framtidig lokale. Idèen slo an, og det ble samlet inn 30 kr. med en gang som et startgrunnlag. I januar 1898 ble det så valgt en byggefonskomitè.
Kveldsunderholdning, fester, utflukter, utlodninger, basarer og innsamling blandt medlemmer og byens borgere ble nå arrangert, og det kom også bidrag fra Samlaget og ulike andre gaver. På den måten var det innen utgangen av 1898 samlet inn 300 kr. Et testamente fra en av foreningensmedlemmene ga også et tilskudd til fondet.
Økonomien gjorde det nå mulig å begynne å se seg om etter en egnet tomt til et foreningslokale. Det fant man, og i 1904 ble tomten kjøpt. Den omfattet den øvre delen av den nåværende tomten og var ca 500 kvaderatmeter stor. På dette tidspunktet kom den sentrale mann ved den videre husbyggingen, G. Jensen inn i bildet. Han var antakelig medlem av foreningen fra de aller første årene, og var en driftig, praktisk mann. Med Jensen ble det fart i både økonomien og byggeplanene. Nye innsamlinger ble arrangert, og han begynte å utarbeide en plan for husbyggingen. Fra Indremisjonen fikk foreningen i 1909 et bidrag på 3000 kr, som ble gitt mot å full disposisjonsrett over Misjonshuset. Etter at dette gikk i orden var byggefondet så stort at man fant ut at man snart kunne begynne.
Arkitekten Olaf Nordhagen leverte ukast til hustegninger, og hjalp byggekomitèen med mange spørsmål. Han bodde i Kristiania på den tiden, og det forgikk en jevn brevveksling mellom han og G. Jensen i løpet av byggeperioden. Jensen var formann i byggkomitèen.
I mai 1909 ble det vedtatt å begynne på arbeidet, og i løpet av sommeren ble så muringen foretatt, og huset kom under tak. Selve murearbeidet ble foretatt av muremester Oscar Røhnes firma. I det følgende året ble så innredningen og ferdiggjøring foretatt. I alt kostet husbyggingen ca. 20000 kroner, og i tillegg ble det innredet for ca. 2000 kroner. Da huset stod ferdig hadde det en gjeld på 11000 kroner på huset.
Den første tiden var leseværelset i 1.etasje innredet med langbord og småbord. Foreningens bibliotek var her, og på veggen hang portretter av Peter Hærem, Chr. Hall, Hans Erichsen, Jon Rud, G. Jensen og Ludvig Erichsen, en ivrig ung medlem som døde i 1903. I 1. etasje var dessuten vaktmesterleilighet og anretningsrom (senere gjort om til kjøkken). I 2. etasje var storsalen innredet med benker og en talerstol, og i 3. etasje (nå kvistrommet) var det garderobe. denne hadde ikke vegg ut mot trappa den første tiden.
Innvielsesfesten ble holdt den 20.november 1910, og i løpet av vinteren ble det valgt en huskomitè til å ta seg av husets drift. Komitèen skulle bestå av sognepresten i Hamar, ett medlem valgt av Ynglingeforeningens styre, ett medlem valgt av Ynglingeforeningens årsmøte og fire andre medlemmer. Som første vaktmester ble smed Mikkel Olsen ansatt. Han hadde vært medlem av foreningen fra stiftelsen og kjente den derfor godt. I 20 år ble Olsen og fruen på Ynglingen, og gjorde en god jobb for foreningen og medlemmene.
Hentet fra heftet "Hamar KFUK og KFUM gjennom 100 år" Noe forkortet artikkel
|
|