Solhøgda leirstedDet er en stund siden jeg har skrevet om Solhøgda leirsted nå. Sommersesongen har vært veldig god. Det har vært leid ut til en familie weekend, en uke til en katolsk gruppe og ikke minst har det vært fire store tyske grupper. Den siste gruppen av våre tyske gjester reiste 4. september. Etter dette har det vært godt med utleie alle helger til ut i desember.
|
|
Det beynner å fylles opp til våren også, men her er det ennå plass til mange grupper.
Dere som har besøkt leirstedet i det siste og spesielt dere som har vært inne i eller ved kapellet, har sett at det rett og slett forfaller. Vi har i den senere tiden vært bekymret for gulvet. Vi har sett at det har sviktet noe når det har vært gått på. Vi kan si det slik at vi har hatt et veldig godt gulvbelegg. Når vi for noen uker siden sa at nok får være nok og gikk til det skritt å skjære oss gjennom for å finne hva som skulte seg under belegget, så var det bokstavlig talt ingen ting. Det vi fant var råte, fuktighet og totalt ødelagt gulv og bjelkelag.
Vi har rett og slett en veeeeeeeeldig stor jobb å gjøre med kapellet.
Jeg kan liste opp noe av det som må gjøres:
Lage åpninger for mange flere ventiler
Lage åpning til inspeksjonluke
Drenere vann vekk fra rommet under gulvet.
Veggene må jekkes opp slik at ny bunnsvill kan legges inn
Nytt gulv
Så kommer en del ting som har vært nevnt før:
Nytt vindfang
Nytt yttertak med det som hører til der som papp, lekter, sløyfer, takstein vindskier, takrenner, blikk etc.
Isolering over sakresti
Deler av kledning må skiftes
Det er leit å si det, men det kunne faktisk vært best å bygge det opp på nytt. Hvis det kommer på tale så må kretsen regne med opp mot 1 million kroner for å få det i sikkelig stand. Vi kan nok gjøre en god del utbedringer på gulv og tak for 2-300 000.
Av annet som vedrører Solhøgda kan nevnes at vi nå er inne i vårt fjerde år på utbyggingen. For fire år siden holdt vi på å rive ut det gamle kjøkkenet. Den høsten for fire år siden når vi holdt på med å tette taket så hadde vi bare et forferdelig uvær. Etter at vi hadde ryddet hele det gamle loftet over kjøkkenet så måtte vi faktisk lense taklampene på kjøkkenet for mange liter vann. Vi holder fremdeles på nede i kjelleren på nybygget.
Vi er i ferd med å se slutten på den innsatsen. Fugene på flisene på badene er i ferd med å bli fylt igjen. Så må det på plass noe baderoms innredning, skillevegger etc. før disse kan taes i bruk. Tror nok det er mange av våre brukere som vil se frem til nye bad.
Vi mangler fremdeles det innvendige gulvet i aktivitetsrommet samt noe liste maling. Det er veldig godt å ha et sted inne hvor en kan stå å kappe lister og materialer.
Jeg har tidligere nevnt at vi i fjor høst hadde brannettersyn. Vi fikk mange pålegg den gang og de aller fleste er fullført. Det siste som kom på plass var to store rømningstrapper. De var på plass i våres. Etter dette ble det satt inn to nye rømningsdører i soveromskorridorene. Vi er ikke helt ferdige. Vi må bytte de to andre dørene inn til soveromskorridoren. Vi må ha ny dør inn til peisestua og i tillegg så må vi sette opp en ny vegg i hovedgangen. Denne veggen vil bli forferdelig tungvind for bruk av gangen.
Det siste store prosjektet vi gjerne skulle hatt på plass, er ny vinduer i soveromsfløyen.
Jeg vet at jeg har nevnt dette før og noen av våre trofaste givere har også bidratt med noe midler. Jeg kan berolige dere med at før vi setter i gang på kapellet så vil vinduene i soveromsfløyen være på plass.
Som dere ser så er det fremdeles behov for mange gjøre mål. Det er folk på Solhøgda nær sagt hver tirsdag. De fleste tirsdagene er det faktisk folk fra morgen til kveld. Jeg hadde satt veldig pris på om flere ville komme opp og gjøre en innsats. Blar jeg tilbake i dugnadslistene så er det noen få navn som gjentas ofte. Våre dugnadslister inneholder også flest menn. Her er det rom for mange flere, også kvinner. Der er ikke slik at våre kvinnelige medlemmer i kretsen ikke kan gjøre nytte for seg på disse tirsdagene. Vi trenger dere til mange håndfaste gjøremål.
Noe av det som våre leietakere rapportereer tilbake til kretskontoret, er at det er mangel på rengjøring. Gulvene kan nok tildels være OK, men vi må nok bare innrømme at i mange kroker så hadde det vært godt med en god og våt klut som virkelig kunne rusket tak i ”leirstedkaninene”. Det er ikke lett for våre ledere og passe på skikkelig rengjøring sammen med at det skal ryddes og pakkes.
Vel det var mange ting vedrørende vårt leirsted. Men det som vi kan lese bak disse linjer er at Solhøgda leirsted blir mye brukt i arbeidet for barn og unge. Det er mange og viktige timer som blir tilbrakt på vårt leirsted.
Håper vi sees på Solhøgda leirsted maaange ganger i løpet av 2005.
Trond Wirak
Solhøgda komiteen
|
|
|
|
|
|