Teamelim på BalkanNå er vi kommet tilbake fra team-periode på Balkan. Vi hadde en fantastisk tur. Her kommer ei dagbok, hvor dere kan lese hva vi opplevde.
Tekst: Teamelim
|
|
Mandag 16. oktober
Dette var morgenen for avreise, og det var ett tårevått farvel med team Carabeam før vi endelig dro av gårde. Det var en lang reise vi skulle begi oss ut på. Først buss til stasjonen, så en togtur på ca. 4 timer til Kastrup, videre fra Kastrup til Wien og til slutt fra Wien til Pristinë, som er hovedstaden i FN-staten Kosovo. På flyplassen i Pristinë ble vi møtt av to menn. Det ene var Kemajl, en leder fra YMCA Kosovo og det andre var Bayram, sjåføren vår, som viste seg skulle kjøre oss rundt i en fantastisk oransje buss de neste ukene. Etter dette dro vi til Grand Hotel, som ble møtestedet vårt denne uka i Kosovo. Her fikk vi treffe vertsfamiliene våre.
- Kristine
|
|
|
Onsdag18.oktober
På denna kjære dagen hadd vi vårres første skolekonsært. Den va på den albanske sida av byen Mitrovica. Der spælla vi ilamme di lokale YMCA-folkan på ei skole, og i tillægg te vårres bidrag va det mye tradisjonell dans, to små dyktie onga som sang, mange andre som mima å en tæknikker som førrhåpentlivis aldri hadd tadd i en miksepult før. Etter d dro vi over t den serbisk-kontrollerte sia, å dær fikk vi blandt anna vær me i øvingslokale t et lokalt band å hør på øvinga derres. Ikke alle satt megastor pris på at d stanka piss, røyk å svette, men æ bærre mimra å gjænnlevd mi fortid i et kjellerband. Æ blei reint nostalgisk.
På kvelln va vi på en uoffisiell Hard Rock Cafe, å på veien hjæm åpna han Kemajl (fyrn æ å han PK bodd hos) sæ en litn bit å prata meir enn bærre førr å svar på spørsmål fra unnertægnede. Han bjynnt tydelivis å slapp av å aksepter mitt å PK sitt konstante nærvær.
- Erik
|
|
|
Torsdag 19.oktober
Denne dagen var det av garde til byen Prizren. Her var vi først inn i ein konsertsal der vi gjekk igjennom konserten som vi skulle ha etterpå. Så var det tilbake til bilen og av garde til ein kostskole rett utanfor Prizren. Her hadde vi konsert utandørs midt i ein gymnastikktime. Etterpå fekk vi ein omvisning på skulen, før vi satt oss bilen og for inn igjen til byen. Vi åt det vi trudde skulle bli den beste kebaben i heile Kosovo, men det viste seg fort at albansk kebab er eigentleg bare steikt kjøttdeig i diverse fasongar. Før vi skulle tilbake til Pristina måtte vi sjå litt til av byen, så det bar oppover ein fjellskråning til ei gammal borg som hadde utsikt over heile byen, og litt til.
- Per Kristian
|
|
|
Fredag 20.oktober
Denne herlige fredagen startet som vanlig på "stam-frokost-stedet"- Ben Af- med mer eller mindre "saftige" sandwich på menyen. Våre trofaste YMCA venner hadde deretter arrangert et selebert besøk til departementet for kultur, sport og unge i Kosovo. Vi takket og takket for all støtten de gir - eller skal gi til YMCA Kosovo.
Ten Sing-smilet var på plass da vi (etter stor etterspørsel fra Erik) spaserte til historisk/arkeologisk museum. Vi ble mektig imponerte, men skuffelsen var til å ta og føle på da vi ble med en arkeolog ned i kjelleren - der oppdaget vi nemlig at mange av figurene som egentlig var kjempe gamle, ble gjenlaget nettopp i den kjelleren. Skuff.
Resten av formiddagen tilbrakte vi i ulike spennende museer som tok for seg Kosovo sin historie, og deriblant hvordan bestemødrene pleide å få barna til å sove. Mange gode tips a ta med seg. Vi besøkte også en kristen kirke, og det å unngå vannlekkasje etter alle gledestårene vi fikk da flanellografen lyste mot oss var ingen lett oppgave. Ferden videre gikk til "American School of Kosovo" hvor vi hadde -ja la meg si en spennende skolekonsert. Det var ville tilstander, "Stage" har vel aldri blitt gjort mer i fellesskap med publikum enn her. Vi kunne alle konstantere da vi igjen satt i vår trivelige oransje minibuss at dette hadde vært en sær opplevelse. Vi var en liten tur innom YMCA kontoret hvor vi øvde på våre sanger, og noen (ja Hanne og Erik) prøvde så godt de kunne å lære Arlind og si: "Æ snakka ikke norsk, æ snakka nordnorsk". Kvelden ble tilbrakt på restaurant og kafé. Da Kristine og jeg kom hjem til vår vertsfamilie var strømmen borte, noe som til tider er vanlig i Kosovo. Men hva gjør vel det når den koseligste bestemoren du kan tenke deg kommer med stearinlys, pledd og varme kastanjenøtter?
-Stine
|
|
|
Lørdag 21.oktober
I dag reiste vi til Peja. Reisen tok kun to korte timer i vår fantastiske minibuss. Vi holdt konsert for en Ten Sing gruppe der, og så på noe av det de hadde jobbet med. Etterpå kjørte vi enda litt lengre, nå i to minibusser, så flere kunne være med oss. Vi skulle på fjelltur. Det ble ikke så mye gåing, men etter litt photoshoots av fjellene, ble det selvfølgelig kaffepause på en cafe på toppen. Da vi kom ned fra fjellet igjen satte vi oss på en cafe(!). Ellisiv og jeg gikk en liten tur for å finne et konditori vi hadde sett tidligere, i håp om at det fortsatt var åpent. Det var det, og der hadde de ca verdens største pikekyss, en fantastisk opplevelse, og jeg kjøpte tre stk med EN gang, bare i tilfelle jeg ikke skulle finne flere slike igjen!
Da vi kom hjem på kvelden dro vi for å spise middag på en av "stamplassene" våre, "Edi". Etter dette skulle vi egentlig på "party", men det ble plutselig avlyst, så etter litt
"change of plans" ente det med at kun Siri, Ragnhild og jeg dro ut, sammen med Mehreme, som vi bodde vi bodde hos, naboen hennes og Vazir. Vi dro til en plass hvor de spilte live musikk, og var godt fornøyd med det. Bandet dedikerte til og med en sang til oss, og vokalisten/bassisten ropte ut det eneste norske ordet han kunne: ?Sognefjord?!
Da vi kom hjem satt vi på rommet vårt en stund sammen med Mehreme. Hun viste oss ting hun hadde lagd selv, i ekte Kosovo- tradisjon. En kjempekoselig stund, hvor vi ikke trengte å kunne samme språk for å kommunisere!:)
-Hanne
|
|
|
Søndag 22 okt.
Startet dagen med frokost og oppvarming i Sentralteateret i Pristinë. Der skulle vi nemlig delta på en protestantisk gudstjeneste. Hallelujafaktoren var noe høyere enn hva vi er vant med fra Den Norske Kirke. Det gikk i lovprisning og takking hver gang sjansen bød seg. En smule sentimentalt ble det også, da vi faktisk sang ?Above all?. Resten av dagen gikk med til å tusle rundt i gatene, kjøpe fake merkebelter, cafébesøk osv. Utrolig deilig å ikke ha noe spesielt program for en gangs skyld.
-Kristine
|
|
|
Tirsdag 24. oktober:
I dag dro vi t den midre byen Koplik uttaførr Shkodra. Dær hadd vi en kort, men godt mottatt, skolekonsært på ei High School. Vi hadd fått vit at vi sku ha et seminar me elevan å alle va delt inn i dans, drama å band. Således var det ikke. Etter konsærtn prata di vælldi mye om at vi sku utvæksl ærfaring å deres store glede over vårres besøk, å nu sku vi bytt lokale for å ha workshop. Da vi ankom d nye lokale blei d klart førr oss at deres "workshop å erfaringsutvæksling" va et anna ord førr disko. Vi kom opp i et utested lokalisert i andre-etasjn rætt over gata fra skola, å dær hang d lys å diskokula overalt i take! Midt på lyse dagen å på den varmaste dagan hittil på vårres kjære Balkanturné! Vi blei førrtalt seinare på dagen at kvinnan i byen ikke hadd lov t å gå ut av huse etter klokka 18, så alle disko å fæsta mått foregå på formiddagen.
Vi gjor nån ganske tapre førrsøk (vi sku jo ha et seminar) på å lær di et par leka å en stæmme på Kryptonite, men i et kokvarmt danselokale fullt av albanera som ikke kan ånkli ængelsk, ikke e konsentrert for de hadde lyst å feire at de var ferdig med Ramadan, va d mindre vællykka. Så da ga vi di d di vil ha: Hæffti dansing!:)
Unnertægnede fikk tellome kommentar av en voksen albaner (som jobba på utestede å da må ha lang erfaring med å iakta dansera) om at dansefærdihetan hannes va svært imponeranes. Slå den!
Så dro vi på ærefullt besøk t byens borgermester dær vi blei filma av en utsendt fra den lokale TV-kanaln.
Man blir aldri færrdi me å bli overaska over albaneran si gjæstfrihet! Etter borgermesterbesøke dro vi hjæm t værtsfamilian vårres å slo oss t rætte. Ongdomman i Koplik hadd aldri møtt andre onge fra Vesten, så mye av dagen gikk ut på å hæng ilamme di. Å d gjor vi! Vi guttan fikk gledn av å bo hos en albaner ve navne Fatjon. Han å kompissan hannes holdt oss godt opptatt me Domino. Denna dagen hær va andre dag i den tre daga lange muslimske festen Bayram(i etterkant av Ramadan), så på kvelln dro vi på besøk t andre familia (denna dagen Hanne å Kristine sin værtsfamilie) å kosa oss me å se oss sjøl på lokal-TV.
En av di mæsst førrnøyelie kvellan på vårres kjære Balkanturné synns æ!
- Erik
|
|
|
Onsdag 25.oktober
Etter ei god natt søvn i Koplik, var det bare å laste bagasjen inn i bilen å så bar det tilbake til Shkodrë. Her hadde vi ein skulekonsert med påfølgjande volleyballkamp mot skulelaget. Å seie at vi blei regelrett rundjult vil ikkje vere å overdrive. Etter eit kort cafébesøk var vi ein tur opp på Rozafa borg. Her vart det bildar, suvenirar og ei nydeleg utsikt. Vidare bar det av stad til ein lokal restaurant kor vi inntok eit nydeleg måltid. Så var det vidare til ein ny restaurant kor vi drakk kaffi, venta på neste program som var party og leste litt i Vaffelhjarte. Når det nærma seg kveld for vi inn igjen til sentrum, der vi møtte nokre av skuleelevane på ein café der det vart arrangert party for oss. Vi avslutta kvelden i vertsfamiliane.
- Per Kristian
|
|
|
Torsdag 26.oktober
Før vi forlot Skodra, måtte vi selvsagt benytte denne siste morgenen sammen med Mr.Fatmir på kafé. Han takket og vi takket. Så steg vi inn i vår herlige minibuss og med "svettpeis"(sjåføren som ikke byttet så ofte skjorte?) ved min side kunne jeg nærmest ikke hatt det bedre!:) Vi ankom hovedstaden Tirana hvor temperaturen var så høy at det å kjøpe solkrem ble nøye vurdert fra min side. Vi møtte YMCA lederne og dro rett til en skole hvor vi avla en skolekonsert. Så var det tid for mat, og vi tenkte ja vi er ustyrtelig sultne så fast food sier vi ikke nei til. Men da vi ankom det som skulle være McDonalds, var det i stedet en totally ripoff ved navn "KOLONAT"Hamburgerne smakte fiskefrikadeller med fuktig brød. Herlig!
Etter dette velsmakende måltidet delte vi oss - noen sov i en leilighet(med mange rom!) og noen sov hos vertsfamilier. På ettermiddagen slappet vi av, og shopping var selvsagt en del av denne utkoblingen. Vi avsluttet dagen med et forrykende måltid på restaurant sammen med YMCA-lederne i Tirana.
-Stine
|
|
|
Fredag 27. oktober
Dagen startet med at vi holdt en skolekonsert ved Amanda, jenta i vertsfamilien vår, sin skole. Dette var en videregående skole, og vi holdt konserten i en gang. Man kan si det var en del bråk, og de fleste solistsanger måtte kuttes, fordi ingen ville hørt noe uansett. Men, som alltid, "Stage" var en stor hit, og alle sang med på:"Hey, you, get off my street". Like gøy hver gang! Etter konserten hadde vi workshops sammen med noen av elevene. Mens vi holdt på med workshops kom det noen og filmet oss, og vi skulle komme på TV enda en gang. Så da måtte vi nesten synge en sang til TV folkene, som de kunne ha med i sendingen sin, hvis de følte for det - og det gjorde de!
Neste post på programmet var å være med på en utekonsert på torget, midt i Tirana. Vi kom ganske tidlig, og ble mer og mer oppgiret da vi så at folk strømmet på, og det så ikke ut til å ta slutt. Vi fant ut at det måtte mist være 2500 folk foran scenen. Helt sykt! Vi var kun en liten del av programmet, men til gjengjeld, de eneste som sang live, og vi var godt fornøyd med innsatsen!
-Hanne
|
|
|
Lørdag 28. okt.
"Fridag" med lett program. Fikk sove relativt lenge ? utrolig deilig. Vi møttes på YMCA- senteret og derifra dro vi samlet til et marked hvor vi kunne shoppe. Det ble et par nye fake belter med mer, og da alle var glade og fornøyde dro vi videre for å spise lunsj. Deilig å kunne sette seg ned, for det tar på med all denne shoppingen.
Etter dette var det tid for discobowling. Det ble varierte resultater, men alle hadde det moro og det var jo det viktigste. Kvelden ble som vanlig avsluttet med en lengre middag, før vi dro hvert til vårt.
- Kristine
|
|
|
Mandag 30. oktober
I dag va ho Ellisiv å ho Ragnhild på TV. (Igjænn! Synns d kun vær min
tur snart!) En av di lokale YMCA-folkan jobba i et sånn "Go Morgen
Makedonia"-program, så di fikk værrme å førrtæll om TSN å K/M i
programme han va me i. Det va åsså den første ånklie dag i Makedonia,
å vi hadd vårres første seminar me d lokale Ten Sing-kore. Vi lært di
Kryptonite å Praise Ye the Lord å di sang oss en tradisjonell sang
førr oss som gikk i 11/16. Dritkult! Di hadd åsså drama-seminar me
oss. Vanlivis e d avskilt drama- å korgruppa i TS her i Makedonia, men
i dag va alle makedoneran me på dramaen.
Seinare på dagen fikk vi omvisning i byen å æ føl æ har lært litt om
landet allerede. En ting me Makedonia i forhold t Albania å Kosovo e
at di e mye meir væstli rætta, å d kan i stor grad vær førrdi at hær e
di (ortodoks) kristn, mens i di to andre landan e d muslimsk
majoritet. Di (makedoneran) har åsså ett utruli mye meire bredt
musikkmiljø. I Albania å Kosovo e d ingen regla
førr rættiheta på musikk, så du kan ikke start et band førr anna enn
hobby, sia du ikke kan tjæn ei krone på musikken din. D betyr at d
finnes heller ingen altærnativ musikkscene å du kan ikke få kjøpt en
einaste ækte, ubrennt CD (vess du ikke lika überoverprodusert albansk
pop) i så å si heile Albania eller Kosovo. Så takk Gud førr Makedonia
sir æ bærre, å har tænkt å utvid CD-biblioteke mitt me nåkka go,
_altærnativ_ lokal musikk.
Vi hadd åsså internasjonal aftn dær vi sang å lært bort norske sanga å
spist norsk melkesjokolade mens makedoneran stasa opp me både vin,
tradisjonell mat å musikk. Vi kosa oss!
PS: I dag skjedd d følganes førr fæmte gang på vårres kjære Balkanturné:
*Random guy or girl walks over to Erik*
"So I see from your *points at beard and hair* that you listen to metal music!"
Æ føl mæ beæra!
-Erik
|
|
|
Tirsdag 31. oktober
Endå ein dag med workshops før lunsj. I dag lærte vi makedoniarane "Hey you". Etter lunsj var vi og såg på ei gammal ortodoks kyrkje i eit kloster. Her fekk vi høyre mykje om historia til klostra i landet. Etterpå skulle vi sjå på eit kvinnekloster, men det viste seg at vi kom midt i ettermiddagsbøna så vi måtte nøye oss med å ta ein liten omvisning i klostergarden på eigenhand. Men makedoniarane ville vise oss endå litt til og vi køyrde vidare til ein demning som låg lengre inne i dalen frå klosteret. Her var det stupbratte fjellsider ned mot demninga, men på eine sida var det laga ein gangveg i fjellet som leda oss lengre innover. Ein av dei lokale som var med oss fortalte plutseleg at her var det ein fin stad der mange tok sjølvmord. Lite hyggeleg!
- Per Kristian
|
|
|
Onsdag 1.november
Vi startet også denne dagen med workshops, der vi terpet på sanger og drama til konserten vi skulle ha samme kveld. Etter dette fikk vi fri, og veien til shoppingsenteret har vel aldri vært kortere. Joachim og meg var ikke så gira på å handle, så vi gikk fra kafé til kafé og smakte på ulike delikatesser. Herlig! Eg lige det.
På kvelden møtte vi som avtalt opp på biblioteket hvor vi skulle ha konserten. Her var den lokale og veldig engasjerte dirigenten i full sving med planleggingen. Publikum kom og konserten, med både popsanger, tradisjonelle norske og makedoniske sanger, ?Stage? og selvsagt ?MacGyver?-dansen tror jeg imponerte og ikke minst underholdt tilskuerne. De fra Ten Sing-koret var i hvert fall godt fornøyd med konserten og vårt besøk. Kvelden ble avsluttet på hotellrommet til lederne, som vanlig med sjokolade på menyen både lo og gråt vi da Ellisiv leste fra ?Vaffelhjarte?-boka.
-Stine
|
|
|
Torsdag 2. november
Første hjemreisedag var i gang. Vi skulle reise tilbake til Pristina(selvfølgelig i den fantastiske lille minibussen vår) og bli der en natt, før vi skulle ta fly ?hjem? til Danmark. Før vi kunne dra hadde vi litt fritid, og Stine og jeg brukte denne tiden til å se film fra turen. Stine har nemlig vært flittig med filmkameraet, og fått med det meste. 4 timer med god Balkan-film! Dette valgte vi å bruke fritiden vår på. Timene gikk fort, og så var det tid for å kjøre. Vi fikk med oss hver sin "Makedonia-kopp" før vi dro!
I dag var første dag med regn, og det var faktisk litt koselig, for vi satt jo bare inni bussen vår. Vi fikk oss ett til stempel i passet på grensa til Kosovo, og etter hvert som vi kom lengre inn i Kosovo merket vi at det faktisk snødde. I Pristina var det blitt vinter. Ganske forvirrende siden vi hadde følt at vi var i syden en uke tidligere i Albania. Vi skulle endelig bo på Grand Hotel, som vi hadde brukt som møtepunkt hver dag den første uka. Stine, Ragnhild og jeg bodde på rom sammen.
Siste kveld skulle vi og ut å spise på en av de faste spiseplassene våre. Før det ble det tid for litt shopping, og det var selvfølgelig også tid for et café-besøk.
-Hanne
|
|
|
Fredag 3. nov.
Da var oppholdet vårt på Balkan over. Teamet møttes i lobbyen klokken 05.00, der var det mange trette tryner. Etter at vi hadde sjekket ut fra hotellet, og alt var i orden, kjørte vi av gårde til flyplassen. Det var en litt trykkende stemning under hele kjøreturen, og nesten ingen sa et ord. Dette var tross alt den siste gangen vi satt på med den oransje bussen vår. På flyplassen gikk alt stort sett som det skulle, for uten om at jeg ble tatt med saks i håndbagasjen (hadde nemlig glemt at den lå i førstehjelpsutstyret). Så vinket vi farvel, og fløy av gårde. Litt trist, men samtidig veldig deilig å vite at vi var på vei hjem. Resten av turen gikk også fint. De 4 timene på toget fra Kastrup slo vi i hjel med en artig liten lek om å gjette på kjendisen du har på lappen i pannen. Før vi visste ord av det, var vi hjemme på Silkeborg hvor vi ble møtt av Whateam. Et gledelig gjensyn!
- Kristine
|
|
|
|
|
|